1. METODENS VIRKSOMME AGENTER 

Tolv kvantitative studier på psykodrama fra tidsrommet 1981 til 1998* gir en oversikt over metodens mest virksomme terapeutiske agenter**. Undersøkelsene samlet konkluderer med at de sterkeste terapeutiske agentene i psykodrama ser ut til å være:

Universalitet (identifikasjon med andre, vi er flere i samme båt), familie-rekonstruksjon, opplevelse av nytt håp, økt selvforståelse og eksistensielle faktorer (f.eks. at livet noen ganger er urettferdig, at uansett hvor mange mennesker jeg har rundt meg, er det enkelte ting jeg må stå i alene m.m.).

Flere av studiene trekker samtidig fram emosjonell katarsis, gruppetilhørighet, konfliktreduksjon og affektregulering som aktive faktorer. 

*Studiene omfatter Y. K. Lee (1981), Sung (1983), K. H. Kim (1983), Kim and Kim (1988), Park, Kim, and Kim (1989), Lee (1992), Lee and Park (1995), M. J. Kim (1996), Kipper (1996), Ko (1996), J. H. Lee (1998) og Cha (1998).                                                                                                                                                               

** Alle disse studiene har tatt utgangspunkt i terapeutiske agenter i gruppepsykoterapi utarbeidet av professor i psykiatri Irving Yalom og terapeutiske agenter i psykodrama utarbeidet av spes. i klinisk psykologi Peter Felix Kellermann.

 

2. GYLDIG TERAPEUTISK METODE 

Psykolog Peter Felix Kellermann har også evaluert 23 kliniske studier av klassisk psykodrama fra perioden 1952 til 1985. 

Han konkluderer med at ”….de [studiene som er gjennomgått] indikerer at psykodrama er et gyldig alternativ til andre terapeutiske metoder, primært når det gjelder å fremme atferdsendring ved tilpasningsforstyrrelser, antisosial atferd og relaterte lidelser”.    

 

3. UNGDOM MED ATFERDSPROBLEMER

I en metastudie sammenlignet Smokowski og Bacallao (2009) latin-amerikanske familier, hvor 56 familier deltok i aksjonsorientert ferdighetstrening (psykodrama) og 25 familier deltok i kun ustrukturerte støttegrupper. Forskerne fant her ut at når de brukte psykodramatiske virkemidler i aksjonsgruppene, reduserte dette graden av problemer hos ungdommene i familiene når det kom til opposisjonell adferd, angst- og depresjonssymptomer, og foreldre-ungdom konflikt. Forskerne fant også ut i evalueringen som ble foretatt ett år etter avsluttet behandling, at de aksjonsorienterte gruppene opprettholdt overlegen effekt på disse områdene sammenlignet med kontrollgruppen. 

 

4. FAMILIER MED DIABETES-SYKE BARN - BEKTAS-STUDIEN

Gjennom gruppeimprovisasjon, rollespill og feedbacksesjoner, fikk familier til barn med diabetes delta i en prosess som hjalp dem å dele sine problemer, nyttiggjøre seg andres insikt og tilbakemeldinger, samt drøfte endringer i væremåte overfor sine barn for å unngå samme problemer i framtiden. Familiene som deltok i denne studien gav tilbakemeldinger om en økt forståelse for hvor viktig deres relasjon med barna var for god mestring i forhold til sykdommen. Gjennom større bevissthet rundt årsakene til foreldrenes engstelse for barnas sykdom, ble de i stand til å adressere fastlåste atferdsmønstre på en støttende, ikke-dømmende arena og arbeid mot positive endringer. Deres barn proffiterte indirekte på dette arbeidet gjennom at foreldrene endret atferd, samt gjennom bedret kommunikasjon i familiene.

En reduksjon i barnas HbA1 nivåer (blodsukkernivåer) ble også observert gjennom tiden studien varte, uten at dette kan påvises å være et direkte resultat av psykodrama.

Bektas (2006) Copyright © 2006 FEND. 

 

Henvend deg gjerne til MorenoInstituttet for større oversikt over forskningsstudier av psykodrama og andre Morenianske metoder.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Telefon: 22 44 01 75 / 40 47 32 18

Mer info om forskning på psykodrama finner du også her: 

FEPTO 

HIGHBEAM  

ASPPP